|
Guovdageainnu kulturskuvlii ruhtačoaggin nu ahte addá ain buorebut
Juovlamánu jagi 2005 vácciimet spáidariiguin Guovdageainnus ja min váldosáhka lei ahte mii háliidit Guovdageainnu leat buorre servodahkan. Dáinna háliideimmet njulget fuomáumi dasa mii ii leat nu buorre dáppe, ja oaut johtui fálaldagaid mánáide ja nuoraide, mat eai gávdnon dahje ledje heaittihuvvo. Spáiddarráidu ja álbmotákuvdna dan ektui oaččui stuora berotumi.
Dan
rájes leat ollu áit buorránan, earret eará álggahuvvui fas
kulturskuvlafálaldat. Váttisvuođat maiguin min nuorra geardi deaivvadii,
leat maiddai oon fuomáumi ja lea maiddai juoga dainna bargojuvvon. Dát lea
buorre. Muhto go dat lea daddjon, de leat ain áit mat fertejit sadjái
boahtit nu ahte servodat sáhttá vel oktii lávket mihttomeari guvlui mii lea
ahte Guovdageaidnu galgá čađat leat buorre ja oadjebas
bajásaddanbáiki. Kulturskuvla
lea fas álggahuvvon, váikko fálaldat livčče sáhttán leat govddit ja
stuorit. Jagi 2006 mearriduvvui suohkana mánáid- ja nuoraidplána
suohkanstivrras. Plána orro guhká leama doppe gosa eará plánat leat geavvan,
gouduvvon vuorkás. Dál gullat ahte plána vuot váldo adnui ja ahte
doaibmabijut plánas galget duođas čađahuvvot. Dat lea hirbmat
buorre. Min
áŋgirruan bekkii, ja earret eará skeŋkii Guovdageainnu sámiidsearvvi
nissonjoavku álbmotakuvdnii 2500 ruvnno. Dát ruhta ii leat golahuvvon, go
eat leat diehtán masa bidjat ruđa, ja ruhta lea leama kontus. Dál leat
gávnnahan ahte mii álggahit ruhtačoaggima dáinna ruđain, áái mii
lea dehála ja riekta, namalassii kulturskuvla. Mii háliidit ahte
kulturskuvla galgá oaut ruđa oastit juoga mii sáhttá buoridit,
govddidit ja stuoridit fálaldaga. Mii háliidit dáinna muittihit suohkana
ovddasvástideddjiid ahte ollugat Guovdageainnus oaivvildit ahte kulturskuvla
lea dehála, ja mii vuordit ahte kulturskuvla oau eanet resurssaid. Mii
várra leat buohkat mearkkaan daid ollu lávluid, musihkkariid ja nuorra
čehpiid geat leat ilbman daid maŋemus jagiid. Ii dárbba eahpidit
ge ahte kulturskuvla lea leama dehála oassálasti dása. Dát muitala
kulturskuvlla mearkkaumi min servodagas, ja ahte berret bargat dan guvlui
ahte kulturskuvla addá vel buoret, ja sáhttá fállat govddit dáiddala
fálaldaga. Mii
sávvat ahte nu ollugatgo vejola servet dán ruhtačoaggimii. Mii ávuhit
servviid searvat. Sihke searvvit mat lea doaimmas ja searvvit mat leat
heaittihuvvon, ásahusat ja fitnodagat mat oaivvildit ahte kulturskuvla lea
dehála ái leat searvan. Priváhttaolbmot leat maiddai bures boahtin ieaset
osiin. Ruhtačoaggin
bistá geasi ja čavčča ja loahpahuvvo birrasiid
ođđajagi. Mii leat mearridan ahte ruhta ii mana doibmii, muhto
baicca neavvuide ja reaidduide maid kulturskuvla dárbbaa. Sii geat háliidit
addit ruhtaskeaŋkka váldet miiguin oktavuođa, telefovnna bokte
dahje sáddet e-boastta guovdageaidnu@yahoo.no,
dahje bidjat ruđa njuolga kontui 4901 15 07874. Dát
boahtá buorrin buohkaide! Álbmotákuvdna
buoret Guovdageaidnu ovddasteddjiiguin Gunn Elisabeth Kristensen, Maia
Hćtta, Mette Irene Hćtta, Sissel Mikkelsen ja Aslak Mikal Mienna.
Dát leat dan radjái searvan:
|
Kulturskolen i Kautokeino kronerulles til ĺ bli enda bedre
I desember 2005 arrangerte vi fakkeltog i Kautokeino med hovedbudskapet vi vil at Kautokeino skal vćre et godt samfunn. Med det ville vi sette fokus pĺ ĺ rydde opp i det som ikke var bra her og fĺ i gang tilbud til barn og unge, som ikke eksisterte eller var lagt ned. Fakkeltoget og da folkebevegelsen rundt det fikk stor oppslutning.
Siden da har faktisk saker og ting blitt bedre, bl.a. fikk vi i gang igjen et kulturskoletilbud. En del problemer som vĺr oppvoksende generasjon mřtte, har ogsĺ fĺtt fokus og er blitt tatt tak i. Det er positivt. Men nĺr det er sagt, sĺ har man fortsatt saker som mĺ pĺ plass for at samfunnet kan ta enda et steg videre mot mĺlet om at Kautokeino skal vćre et gjennomgĺende godt og trygt sted ĺ vokse opp i.
Man har som nevnt fĺtt i gang en kulturskole, selv om tilbudet gjerne kunne vćrt bredere og střrre. I 2006 ble kommunens barne- og ungdomsplanen vedtatt av kommunestyret. Planen har lenge sett ut til ĺ ende opp som mange andre planer, altsĺ nedstřvet i en skuff. Nĺ hřrer vi at planen visstnok skal dras ut og at tiltak i planen faktisk skal gjennomfřres. Det er jo veldig bra.
Vĺrt initiativ ble lagt merke til, bl.a. av Kautokeino Sameforenings kvinnegruppe som faktisk ga folkebevegelsen 2500 kr. Pengene er ikke brukt da vi ikke visste hva vi skulle bruke pengene til, og pengene har stĺtt pĺ konto. Nĺ har vi imidlertid funnet ut at med de 2500,- kan vi starte en kronerulling til en sak som er viktig og riktig, nemlig kulturskolen. Vi řnsker kulturskolen skal fĺ penger til ĺ kjřpe noe som kan vćre med pĺ ĺ gjřre tilbudet enda bedre, bredere og střrre. Vi řnsker ogsĺ med dette ĺ minne de ansvarlige i kommunen om at det i Kautokeino finnes mange som synes at kulturskolen er viktig og vi forventer at kulturskolen skal fĺ mer ressurser.
Vi har vel alle lagt merke til de mange sangere, musikere og unge talenter som har dukket opp de siste ĺrene. Det břr vel ikke herske tvil om at kulturskolen har vćrt en viktig bidragsyter her. Det sier litt om kulturskolens betydning i samfunnet vĺrt, og at vi břr jobbe for at kulturskolen skal bli ennĺ bedre, og kunne tilby et bredere kunstnerisk tilbud.
Vi řnsker at sĺ mange som mulig kan bidra i denne kronerullingen. Vi oppfordrer lag og foreninger til ĺ bidra. Bĺde lag og foreninger som er aktive og foreninger som ligger brakk, institusjoner og bedrifter som synes kulturskolen er en viktig sak, har bidratt. Det er ingen hindring for at privatpersoner ogsĺ kan delta.
Kronerullingen vil pĺgĺ utover sommeren og hřsten, og vil bli avsluttet rundt ĺrsskiftet. Vi har bestemt at pengene ikke skal gĺ til drift, men til f.eks. utstyr o.l. som kulturskolen behřver. De som řnsker ĺ bidra kan ta kontakt med oss, via telefon eller e-post guovdageaidnu@yahoo.no. Eller rett og slett overfřre penger til kontonr. 4901 15 07874.
Oversikt over kronerullig kan ses pĺ www.kautokeino.net
Dette vil gagne alle!
Folkeaksjonen for et bedre Kautokeino Representert ved Gunn Elisabeth Kristensen, Maia Hćtta, Mette Irene Hćtta, Sissel Mikkelsen og Aslak Mikal Mienna
Bidratt sĺ langt:
|
